Det er ikke mange storbyer i verden der du kan ta T-banen fra sentrum og tjue minutter senere stå midt i et uberørt skoglandskap med løyper som strekker seg i alle retninger. Oslo kan det. Og grunnen er én: Oslo Nordmark.
For oss i Dapa Maps er ikke Nordmarka bare et kartografisk objekt. Det var det aller første vi kartla da vi startet selskapet, og det er et område vi kjenner godt, både på papiret og med ski, sykkel eller beina.
Hva er Oslo Nordmark?
Oslo Nordmark er den nordlige delen av Oslomarka, et sammenhengende skoglandskap nord for Oslo som dekker over 200 000 dekar og strekker seg fra Maridalen i sør til Ringerike i nord.
Det offisielle navnet er Oslo Nordmark. Men spør du noen som faktisk bruker skogen, svarer de nesten alltid bare «Nordmarka». Det er en av de rare tingene der folkemunne har vunnet over formalitetene, og det sier litt om hva slags sted dette er. Det tilhører folk, ikke forvaltning.
Hva er markagrensen?
Markagrensen er den lovfestede grensen mellom by og skog rundt Oslo, vedtatt ved Markaloven i 2009, som forbyr utbygging innenfor Oslomarka.
Noe av det Nordmarka er helt avhengig av, er markagrensen. Den er grensen mellom by og skog, og den er vedtatt ved lov. Markaloven ble vedtatt av Stortinget 2. april 2009, men idéen er langt eldre. Allerede i 1934 dukket en uformell grense opp i kommuneplanen, og siden 1986 har Miljødepartementet forvaltet en formell linje.
Det er lett å ta markagrensen for gitt. Men uten den hadde Nordmarka sannsynligvis sett ganske annerledes ut. Boligfelt, veier, næringsbygg, alt dette stopper ved grensen. Inne i marka er det skog, vann, stier og stillhet. Vi synes markagrensen er en av de klokeste tingene Oslo har gjort, og den er en stor del av grunnen til at vi mener Oslo er en uvanlig god by å bo i.
Historien begynner med ski
På 1880-tallet var Nordmarka ikke det vi kjenner i dag. Det var skog folk brukte til ved og jakt, men som rekreasjonsarena var den lite utforsket og enda mindre tilrettelagt. Det fantes ingen merkede løyper, ingen kart og ingen infrastruktur for turgåere.
Det var i dette landskapet en ung ingeniørstudent ved navn Ernst Bjerknes begynte å gå på ski. Han la merke til at selv erfarne skiløpere jevnlig gikk seg vill. «Det var aldri tale om å rydde eller merke op løiper dengang», skrev han senere. «Det hendte derfor ofte at mindre lokalkjente skiløpere tok feil og kom frem på ganske andre steder enn forutsatt.»
Løsningen hans var elegant: han tegnet et kart.
Hvor ble verdens første skikart laget?
Verdens første skikart ble laget over Nordmarka i 1890 av ingeniør Ernst Bjerknes, og het «Kart over Nordmarken og Sørkedalen for Skiløbere og Turister».
I mars 1890 ble «Kart over Nordmarken og Sørkedalen for Skiløbere og Turister» trykket i Kristiania. Kartografen var Ernst Bjerknes, og kartet er i dag anerkjent som verdens første skikart. Det ble tegnet i målestokk 1:30 000, med skiløypene tegnet inn som røde linjer.
Bjerknes var sønn av matematikkprofessor C.A. Bjerknes og tilhørte et akademisk miljø i Kristiania der ski på den tiden var noe eksotisk. Men på 1880-tallet oppdaget dette miljøet skiløpingens rekreasjonsverdi, og Nordmarka ble langsomt til skiløperland. Seniorrådgiver og fagarkivar Sidsel Kvarteig i Kartverket bekrefter at dette er det første kartet som ble utarbeidet for skiturister i Norge.
Originale eksemplarer selges i dag på auksjon til store summer.
Hos Dapa Maps gjennomførte vi høsten 2024 en digital restaurering av dette historiske kartet. Vi korrigerte fargene tilbake til originalene, fjernet smussflekker, fjernet brettekanter fra det tekstilmonterte originalet og fjernet et stempelmerke fra Norges Geografiske Opmaaling som lå over kartet. Målet er å gi kartet og historien et lengre liv, i en form som gjør det rettferdighet.
Se vår restaurerte versjon av kartet
Hva gjør Skiforeningen for Nordmarka?
Skiforeningen merker og vedlikeholder over 2 200 kilometer med skiløyper i Oslomarka, med over 3 800 løypeskilt, og har gjort dette siden 1884.
Det er én organisasjon som mer enn noen andre har formet Nordmarka slik vi kjenner den: Skiforeningen. Foreningen ble etablert i 1883, og allerede i 1884 ble merkingen av løyper tatt opp på generalforsamlingen. De første løypeskiltene kom i begynnelsen av 1890-årene, omtrent samtidig med Bjerknes sitt kart.
I dag drifter og merker Skiforeningen over 2 200 kilometer med skiløyper i Oslomarka, med over 3 800 løypeskilt. Det er et arbeid som i stor grad hviler på frivillighet og engasjement over generasjoner. Uten Skiforeningen ville Nordmarka vært et sted folk visste eksisterte, men ikke visste hvordan de skulle navigere.
Skiforeningen fortjener mer oppmerksomhet enn de ofte får. Det de gjør for at Oslo-folk skal ha et fungerende, velmerket og godt vedlikeholdt markanett er et arbeid som sjelden snakkes høyt om.
Besøk Skiforeningen og bli medlem her
Hva er de beste stedene å besøke i Nordmarka?
De mest besøkte og kjente stedene i Nordmarka er Sognsvann, Ullevålseter, Frognerseteren og Kikutstua, alle nåbare med T-bane eller bane fra Oslo sentrum.
Det finnes noen steder i Nordmarka som er blitt så innarbeidet i Oslo-kulturen at de nesten er institusjonelle. Her er de viktigste.
Sognsvann er den naturlige inngangsporten til den sørlige og sentrale delen av Nordmarka. T-banen tar deg hit på under tjue minutter fra sentrum, og fra vannet strekker det seg løyper og stier i alle retninger. Runden rundt selve vannet er 3,4 kilometer og passer alle.
Frognerseteren er et naturlig utgangspunkt for lengre turer og ble oppført i dragestil i 1891. Herfra er det ca. fem kilometer ned til Ullevålseter og videre mot Sognsvann, en klassisk trase i begge retninger, sommer og vinter.
Ullevålseter er knutepunktet i den sørlige Nordmarka. Turstier, skiløyper og sykkelveier møtes her, og kafeen er en institusjon. Vafler, utsikt og gammelt treverk, ikke mye mer trengs.
Kikutstua er kanskje den mest klassiske dagsturen på ski for Oslo-folk. Tre mil fra Sognsvann via Kobberhaughytta og Ullevålseter, og så opp til Kikut med panorama over skogen. Selve pensum.
Kobberhaughytta ligger midt i den sørlige Nordmarka og er et naturlig hvilested på mange av de klassiske trasene. Den er åpen hele året og drives av Skiforeningen. En av de hyggeligste hyttene i marka, uten forbehold.
Svartvannshytta ligger lengre nord og er et populært utgangspunkt for turer mot Krokskogen og Bærumsmarka. Roligere enn de mer sentrale hyttene, og med en stemning som sier at du faktisk er kommet et godt stykke inn i skogen.
Hakkloa og Sandungen er to vann i den nordlige Nordmarka som er verdt å kjenne til. Området rundt Sandungen er særlig fint om sommeren, med mulighet for bading i relativt avsidesliggende omgivelser.
Mylla er det nordligste av de store vannene i Nordmarka og markerer på mange måter den ytre grensen for folk som legger ut fra Oslo. Når du er ved Mylla, er du ordentlig inne i skogen.
Kan man ta toget til Nordmarka?
Ja, Gjøvikbanen fra Oslo S stopper ved Nittedal, Hakadal og Grua, alle naturlige startpunkt for turer sørover gjennom Nordmarka mot byen.
En av de mest undervurderte måtene å oppleve Nordmarka på er å snu logikken på hodet. I stedet for å starte i Oslo og gå innover, tar du Gjøvikbanen fra Oslo S og stiger av ved Nittedal, Hakadal eller helt til Grua lengst inne.
Derfra går du, sykler eller skier sørover mot byen. Turen fra Grua til Sognsvann er rundt 25 kilometer og passer fint som en heldagstur. Det som gjør det spesielt er at opplevelsen snur helt om: du begynner i stille, nesten folketom skog, og det blir gradvis mer og mer folk jo nærmere Oslo du kommer. Det er en fin påminnelse om hvor mange som bruker marka, og det gir deg et annet blikk på både skogen og byen.
Gjøvikbanen går fra Oslo S og stopper blant annet på Grefsen, Kjelsås, Nittedal og Hakadal. Toget til Grua tar litt over en time.
Hvilke steder i Nordmarka er lite kjent?
Blant de minst kjente men mest verdsatte stedene finner du Porthøgda, Bjørnsjøhelvete, Vettakollen og Kolletuppen, alle godt innenfor dagstursavstand fra Oslo.
Nordmarka er stor nok til at det finnes steder bare halvparten av de faste besøkende har funnet. Her er noen tips.
Porthøgda er femti meter øst for kommunikasjonsmasten ved Kikutoppen. Der åpner det seg en 180-graders utsikt over det østlige Nordmarka, og du er nesten aldri omgitt av andre mennesker. Ikke mange meter fra den travle Kikut-toppen, men en helt annen opplevelse.
Bjørnsjøhelvete er en hengebro tretten meter over bakken, gjemt inne i marka. Den har blitt mer kjent de siste årene, men mange vet fortsatt ikke at den finnes. Ta gjerne turen som en runde med Ullevålseter som base.
Vettakollen er et lunt utsiktspunkt på grensen til Nordmarka som overraskende mange Oslo-folk aldri har besøkt. God tilgjengelighet og spektakulær utsikt mot fjorden og byen.
Kolletuppen ligger innerst i Lommedalen og byr på utsikt ned over gårder, enger og åpent dallandskap. En helt annen stemning enn den tette skogen mange forbinder med marka, og særlig fin om høsten.
Maridalsvannet er Oslos drikkevannskilde og er faktisk ikke tilgjengelig for bading, men tur rundt vannet er en av Oslomarkas fineste lavterskelturer. Særlig tidlig morgen, før folk strømmer til, er det noe eget med stillheten der.
Dapa Maps og Nordmarka
Det var i Nordmarka det hele startet for oss. Det aller første kartet vi laget var et sykkelkart over Nordmarka. Ikke fordi det var det mest kommersielt åpenbare stedet å begynne, men fordi det var det stedet vi kjente best og hadde sterkest forhold til.
Filosofien var enkel: en helgetur til London skal ikke være kulere enn å sykle i marka. Det handler om å hjelpe folk oppdage det de allerede har rett utenfor stuedøra.
Siden den gang har Dapa Maps vokst til å dekke store deler av norsk natur. Men Nordmarka har alltid hatt en særplass. Det er her vi begynte, og det er her vi kommer tilbake. Landevei.no omtalte sykkelkartet som «unike gravel-kart over Oslo-skogens grusveier», og Nomaden har i mange år vært en tro forhandler av kartene.
I 2024 gjennomførte vi i tillegg restaureringen av Ernst Bjerknes sitt historiske skikart fra 1890, et arbeid vi er spesielt stolte av.
Kart over Oslo Nordmark og Krokskogen
Er du glad i Nordmarka og vil ha noe som gjør deg glad, bedre kjent og kan være starten på gode samtaler? Da bør du kikke på noen av våre kart her.
Oslo Nordmarka Sør:
Sykkelkart Oslo Nordmarka Sør viser alle grusveiene og sykkelsporene fra Mylla og Gjerdingen i nord til Maridalsvannet i sør, i målestokk 1:50 000.
Skikart Oslo Nordmarka Sør viser alle merkede og preparerte skiløyper i den sørlige delen av Nordmarka, med informasjon fra Skiforeningen, Kartverket og sporet.no.
Turkart Oslo Nordmarka Sør er laget for de som foretrekker å gå, med turstier, høydekurver og viktige punkter som hytter og utsiktspunkter.
Krokskogen og Bærumsmarka:
Krokskogen grenser til Nordmarka i vest og fortjener et eget kart. Vi har to:
Skikart Krokskogen og Bærumsmarka dekker løypenettet fra Svartvannshytta i sør til Heggelivannet i nord.
Sykkelkart Krokskogen og Bærumsmarka viser grusveiene og sykkelstiene i et område som for mange er et ukjent alternativ til den mer trafikkerte Nordmarka.
Historisk:
Verdens første og eldste skikart, Ernst Bjerknes 1890 er digitalt restaurert og tilgjengelig som veggkart.
Kart over Nordmarka og tilgrensende områder
Planlegger du tur, skitur eller sykkeltur i Nordmarka? Dapa Maps lager håndlagde kart over hele Oslomarka. Her er en oversikt over kartene som dekker Nordmarka og de tilgrensende delene av marka:
Oslo Nordmark
- Turkart Oslo Nordmark
- Skikart Oslo Nordmark
- Sykkelkart Oslo Nordmark
- Turkart Oslo Nordmarka Sør
- Skikart Oslo Nordmarka Sør
Lillomarka
Krokskogen og Bærumsmarka
Dapa Maps lager håndlagde kart av norsk natur. Vi designer kart for folk som vil bli bedre kjent med stedene de allerede er glad i.