Kommuner sitter på enorme mengder geografiske data. Utfordringen er sjelden at dataene mangler, men at de ikke er koblet sammen, visualisert eller analysert på en måte som faktisk gir svar på spørsmålene som stilles.
Det er her GIS kommer inn.
Hva er GIS?
GIS står for geografisk informasjonssystem. I praksis handler det om å koble data til kart, slik at du kan se sammenhenger som ikke er synlige i en tabell eller et regneark.
Tenk deg at du har en oversikt over alle parker i en kommune, en annen oversikt over befolkningstetthet, og en tredje over gang- og sykkelveinettverket. Hver for seg er dette nyttig informasjon. Men når du legger dem oppå hverandre i et GIS, kan du plutselig svare på spørsmål som: Hvilke bydeler har dårligst tilgang til grøntareal? Hvor bor det flest barnefamilier uten en park i gangavstand? Hvor gir det mest mening å investere i nye friområder?
Det er denne typen analyse som gjør GIS til et beslutningsverktøy, ikke bare et kartverktøy.
Hvordan brukes GIS i kommuner?
GIS-analyse er relevant på tvers av etater og fagfelt. Her er noen konkrete bruksområder:
Arealplanlegging og regulering. Analyser som viser hvordan ulike reguleringsalternativer påvirker grøntstruktur, solforhold, trafikk eller støy. GIS gjør det mulig å sammenligne scenarioer visuelt og kvantitativt før beslutninger tas.
Infrastruktur og teknisk drift. Kartlegging av vann- og avløpsnett, veistandard, snøbrøytingsruter eller vedlikeholdsbehov. Ved å koble tilstandsdata til kart kan kommunen prioritere ressursene der behovet er størst.
Friluftsliv og folkehelse. Analyse av tilgjengelighet til turområder, parker og rekreasjonsområder. Hvilke innbyggere har god tilgang? Hvor er det mangler? Denne typen kartlegging er verdifull for folkehelseplaner og grøntstrategier.
Beredskap og risiko. Flomsonekart, skredfarekartlegging og evakueringsanalyser. GIS gjør det mulig å kombinere terrengdata med historiske hendelser og infrastruktur for å identifisere sårbare områder.
Kulturminner og naturverdier. Oversikt over verneområder, kulturminner, rødlistede arter og andre verdier som må hensyntas i planprosesser.
Eksempel: Kartlegging av grøntareal i Oslo
Vi i Dapa Maps gjennomførte en GIS-analyse for Bymiljøetaten i Oslo kommune, der oppdraget var å kartlegge parker og grøntområder i byen.
Ved å kombinere offentlige datasett med kartografisk bearbeiding laget vi et tematisk kart som tydelig viser fordelingen av grøntareal på tvers av bydeler. Kartet gjør det enkelt å identifisere områder med god dekning og områder der tilgangen til grønt er begrenset.
Denne typen analyse gir planleggere et konkret grunnlag for å vurdere hvor nye tiltak bør settes inn, enten det handler om oppgradering av eksisterende parker, etablering av nye grøntområder eller bedre tilrettelegging av forbindelser mellom dem.
Hvordan vi jobber
Hvert GIS-oppdrag starter med en samtale om hva som skal besvares. Det høres opplagt ut, men det er avgjørende. Et godt kart begynner med et godt spørsmål.
Arbeidsprosessen vår ser typisk slik ut:
1. Behovsavklaring. Vi kartlegger hvilke spørsmål analysen skal besvare og hvem som er målgruppen for leveransen. Et kart til en kommuneplan har andre krav enn et kart til en presentasjon for bystyret.
2. Datainnhenting og strukturering. Vi henter data fra åpne kilder som Geonorge, SSB, Kartverket og kommunens egne datasett. Dataene renses, kobles og struktureres i QGIS.
3. Analyse. Avhengig av oppdraget gjør vi romlige analyser, bufferanalyser, tetthetsberegninger eller overlayanalyser. Målet er å trekke ut innsikten som ligger i dataene.
4. Kartografisk bearbeiding. Her skiller vi oss fra mange andre GIS-leverandører. Vi bruker tid på typografi, fargevalg, hierarki og lesbarhet. Et kart som er teknisk riktig men visuelt uklart, er et halvferdig produkt. Vi leverer kart som både er faglig presise og som kommuniserer godt til mottakeren.
5. Leveranse og dialog. Vi leverer ferdige kartprodukter i formatet som passer best, enten det er print, PDF, digitalt interaktivt kart eller data tilrettelagt for kommunens egne systemer.
Hvorfor kartdesign betyr noe
Mange GIS-analyser ender opp som teknisk korrekte kart som er vanskelige å lese for folk utenfor fagmiljøet. Det er et problem, fordi de som tar beslutningene ofte ikke er GIS-eksperter.
Vi kombinerer GIS-kompetanse med kartografisk håndverk. Det betyr at vi legger like mye arbeid i hvordan informasjonen presenteres som i selve analysen. Fargevekting, typografi og visuelt hierarki er ikke pynt. Det er det som avgjør om kartet faktisk blir brukt.
Åpne data og QGIS
Vi jobber i QGIS, som er et åpent og gratis GIS-verktøy. Det betyr at kommunen ikke er låst til dyre lisensavtaler for å jobbe videre med dataene vi leverer. Vi bruker åpne datakilder der det er mulig, og tilrettelegger for at resultatene kan gjenbrukes og oppdateres.
Norge har noen av verdens beste åpne geodata gjennom Geonorge og Kartverket. Kombinert med kommunenes egne data gir dette et solid grunnlag for analyser uten store investeringer i datakjøp.
Ta kontakt
Trenger din kommune GIS-analyse, temakart eller kartlegging? Vi tar gjerne en uforpliktende samtale om hva som er mulig.
Ta kontakt på hello@dapamaps.com eller les mer om hva vi gjør på dapamaps.com.