Kort sagt: Vi har tegnet 84 skikart og løypekart over Norge og Sverige, fra Østmarka i Oslo til Tromsøya i nord og fra Sirdal i sør til Åre og Sälen på svensk side. Her er alle sammen, sortert etter region, med det du bør vite om hvert område: hvor lange løypenettene er, hvem som kjører dem opp, og hva som gjør akkurat dette stedet verdt turen. Bruk siden som oppslagsverk før du velger destinasjon, eller som huskeliste over steder du enda ikke har gått.
Alle kartene er 50 x 70 cm, tegnet for hånd i vår egen stil, og viser preparerte løyper, lysløyper, hytter og terreng. De koster 900 kr og trykkes på ubestrøket matt papir. Vi oppdaterer kartene når løypenettene endrer seg, men dagens løypestatus finner du to steder: Sporet (tidligere Skisporet og iMarka, som app og nettside med live-sporing av løypemaskinene) og Løyper.net (gratis mobilnettsted der stadig flere løypelag og destinasjoner legger ut status). Sjekk en av dem, eller løypelagets egne sider, før du drar.
Oslo og Akershus: Marka
Oslomarka er Norges største skistue. Skiforeningen, stiftet 1883, merker og preparerer 2 200 km løyper i Oslomarka og 18 tilstøtende kommuner, og i de bynære områdene tar Oslo kommune ved Bymiljøetaten sin del. Vi har delt Marka i åtte kart.
1. Skikart Oslo Nordmarka
430 km², høyeste punkt Svarttjernhøgda 717 moh
Nordmarka er navet i norsk skikultur, og navnet ble første gang brukt på et kart fra 1760. Midt inne i marka ligger Kikutstua ved Bjørnsjøen, Skiforeningens klassiske skistue som åpnet 9. januar 1926 og fylte hundre år i januar 2026: 10 km fra Sørkedalen, 14 fra Maridalen, 15,5 fra Stryken. Kartet dekker den nordlige delen, med de lange løypene mot Kikut, Katnosa og Løvlia. Se Skikart Oslo Nordmarka
2. Skikart Oslo Nordmarka Sør
Fra Kjelsås til Sørkedalen, hovedutfartsporten er Frognerseteren 435 moh
Den bynære delen av Nordmarka, der løypene deles mellom Skiforeningen og Oslo kommune, som blant annet kjører lysløypene ved Bogstad, Tryvannsåsen og strekningen Holmenkollen, Frognerseteren, Ullevålseter og Sognsvann. Frognerseteren har vært endestasjon for Holmenkollbanen siden 1916, restauranten fra 1891 er i dag ordførerens representasjonslokale, og eplekaken der ble skapt av Karl A. Samuelsen, som drev stedet fra 1920 til 1971. Se Skikart Oslo Nordmarka Sør
3. Skikart Østmarka
Ca. 250 km², høyeste punkt Barlindåsen 398 moh
Østmarka fikk Norges første bynære nasjonalpark 10. november 2023: 54 km² fordelt på Oslo, Lørenskog, Enebakk, Nordre Follo og Rælingen, og parken nås med T-bane. Skiforeningen har fire scootere stasjonert i Østmarka, og Oslo kommune kjører fra Sandbakken, Skullerud, Lindeberg og Mariholtet. Se Skikart Østmarka
4. Skikart Oslo Østmarka Nord
Lørenskog og Rælingen, løypenettet i hele Østmarka er rundt 420 km
Den nordre delen med Marikollen og Mariholtet. Lørenskogs første lysløype kom i 1964, og den 8 km lange lysløypa Benterud til Mariholtet ble bygget av Lørenskog Skiklubb og åpnet i november 1985. I Lørenskog deler kommunen og skiklubben prepareringen likt, og lysløypa i Marikollen (3,2 km) kjøres av Skiforeningen og Rælingen kommune sammen. Se Skikart Oslo Østmarka Nord
5. Skikart Lillomarka
Ca. 62 km² i Oslo og Nittedal
Lillomarka har uvanlig sammenhengende lysløyper: så sammenhengende at Skiforeningen anbefaler en 22,5 km kveldstur fra Linderudkollen via Lilloseter, Steinbruvann og Sørskogen nesten utelukkende i lys, bare 1,6 km ved Kjulstjern mangler stolper. De første kongeveiene mot Hadeland og Bergen gikk gjennom denne skogen. Se Skikart Lillomarka
6. Skikart Krokskogen og Bærumsmarka
Krokskogen ca. 300 km², Oppkuven 704 moh
Krokskogen er mer enn noe annet område det vi forbinder med seterdrift og finneinnvandring i Oslomarka, og den gamle kongeveien over skogen var en etappe på Den bergenske kongevei fra 1805. Skiforeningen har tre løypemaskiner stasjonert her (Ringkollen, Kleivstua og Sørkedalen) og eier storstua Løvlia midt på skogen. Bærumsmarka (70 km², Tjæregrashøgda 485 moh) er med på samme kart. Se Skikart Krokskogen og Bærumsmarka
7. Skikart Vestmarka og Kjekstadmarka
Kraftkollen 481 moh, Brennåsen 361 moh
Vestmarka fikk navnet sitt i 1896, da dr. Elling Holst mente at åsstrekningen mellom Bærum og Holsfjorden «har intet navn» og foreslo Vestmarken. Skiforeningen har løypemaskin på Solli, der lysløypa kjøres hver dag det er føre. Kjekstadmarka mellom Asker og Drammen har Brennåsen (361 moh) som høyeste punkt, med utsikt til både Oslofjorden og Drammensfjorden fra tårnet på Herstadhei. Se Skikart Vestmarka og Kjekstadmarka
8. Skikart Romeriksåsene
Paradiskollen 670 moh, fem kommuner
Romeriksåsene stiger fra 200 moh ved Nittedal til over 500 ved Nyseter og Snellingen, og løypene kjøres av et lag på minst seks aktører: Skiforeningens maskin på Ås gård i Hakadal, pluss Nittedal IL, Gjerdrum IL, Skedsmo skiklubb, Åsen IL og Nannestad og Bjerke løypekjørerlag. Skiforeningens turforslag «Langs topper og vann» er 34,2 km med servering på Råsjøstua. Se Skikart Romeriksåsene
Buskerud, Hallingdal og Numedal
Fra Drammensmarka til Hallingskarvet: her ligger noen av landets tetteste hytteområder og de lengste sammenhengende høyfjellsløypene. Mange av løypelagene i Hallingdal får støtte fra Sparebankstiftelsen Hallingdal, som publiserer hvor mange kilometer hvert lag preparerer, tallene under er derfra der ikke annet er sagt.
9. Skikart Geilo
Inntil 500 km preparerte løyper i Hol kommune
Geilo har ifølge destinasjonen selv et av Norges største langrennsnett, inntil 500 km når snøen tillater det, med Hallingskarvet som bakteppe. Løypene kjøres av Geilo Sti- og Løypelag, som ble stiftet sommeren 2018 da laget overtok stafettpinnen fra Hol kommune, og laget preparerer 125 km med løypemaskin i og rundt Geilo. Se Skikart Geilo
10. Skikart Hemsedal
Rundt 250 km langrennsløyper, hvorav om lag 100 km stikkede høyfjellsløyper
Hemsedal deler løypene sine i to verdener: maskinpreparerte løyper i skog og dal, mange med skøytespor, og rundt 100 km stikkede høyfjellsløyper som kjøres opp ved stabilt vær fra uke 7. Hemsedal Utmarksservice preparerer. Se Skikart Hemsedal
11. Skikart Golsfjellet
Over 150 km, 700 til 1 200 moh
Golsfjellet ligger så høyt at de aller fleste løypene starter rett på høyfjellet, med utsikt til både Hallingskarvet og Jotunheimen. Golsfjellet Utmarkslag kjører løypene, og regner man med Gol nede i dalen blir det rundt 320 km til sammen. Se Skikart Golsfjellet
12. Skikart Nesfjellet
Hallingnatten 1 314 moh er Nesbyens høyeste fjell
Fra Nystølkroken går «Den gule runden», drøyt en mil, som Finansavisen og Dagbladet kåret til Norges beste skiløype i 2010 (sjekk løypestatus lokalt, deler av traseen har vært omdiskutert). Løypene finansieres av hytteeiere, lokale bedrifter og Nesbyen kommune. Kuriosa: Nesbyen har også Norges varmerekord, 35,6 grader målt 20. juni 1970, langt fra skiføret. Se Skikart Nesfjellet
13. Skikart Norefjell
Gråfjell 1 466 moh er høyest, Høgevarde 1 459 moh er det klassiske turmålet
Norefjell var alpinarena under vinter-OL i Oslo 1952, med utfor og storslalåm for både kvinner og menn. Langrennsløypene på platået prepareres av flere foreninger, blant dem Norefjell Turforening, med gapahuker langs traseene og start rett utenfor Norefjellstua. Se Skikart Norefjell
14. Skikart Dagalifjell
160 km løypenett mot Hardangervidda
Dagalifjell Løypelag holder rundt 160 km på platået mot Hardangervidda, og Dagali sti- og løypelag kjører ytterligere løyper nede ved bygda, til sammen nærmere 200 km. Løypelaget er et spleiselag: hytteeierne gjennom Dagalifjellets Vel, grunneierne gjennom Miljøringen SA, og Nore og Uvdal kommune som økonomisk bidragsyter. Se Skikart Dagalifjell
15. Skikart Bergsjøområdet
140 km med løypemaskin, det største enkeltnettet i Ål
Bergsjø SA preparerer 140 km i Bergsjøområdet i Ål, ved foten av Reineskarvet (1 791 moh). Klassikeren er Reineløypa, en rundtur på knapt 12 km fra Bergsjøstølen via Reine og Hesthovdstølene. Se Skikart Bergsjøområdet
16. Skikart Ålfjellene
Reineskarvet 1 791 moh, høyeste punkt i Ål
Løypenettet rundt Ål er delt mellom flere lag: Kvinnegardslia og Øvre-Ål Skiløypelag preparerer 58 km, Veståsen stig- og løypelag 48 km og Torpo Skiløypelag 85 km, alle med løypemaskin. Fjellene tilhører Skarvheimen, høylandet mellom Jotunheimen og Hardangervidda. Se Skikart Ålfjellene
17. Skikart Vegglifjell og Skirvedalen
Rundt 100 km preparerte spor, opp til nesten 1 200 moh
Fra Steintjønnrunden ved Senhovd i sør til Slepeskaret, porten til Hardangervidda, i nord. Vegglifjell Friluftslag organiserer kjøringen, finansiert av hytteeiernes serviceavgift siden 2007. Skirvedalen i Tinn ligger på 920 moh en kort dagsmarsj fra DNT-hytta Lufsjå, og løypenettene henger sammen. Se Skikart Vegglifjell og Skirvedalen
18. Skikart Vikerfjell
Ca. 105 km sammenhengende løyper, Gyranfisen 1 127 moh
Vikerfjell markedsføres som «Oslos nærmeste høyfjell», og løypene ligger mellom 496 og 1 006 moh. To frivillige lag deler jobben: Vikerfjell Skiløyper (ca. 70 km i sør og midt) og Nes sti- og løypeforening (ca. 35 km i nord). Medlemskap koster 1 500 kr per hytte, og alt går til løypekjøring. Se Skikart Vikerfjell
19. Skikart Finnemarka
Ca. 430 km², Breiliflaka 702 moh
Finnemarka har navn etter skogfinnene som slo seg ned rundt Glitre på 1600-tallet, omtrent så langt vest finneinnvandringen i Norge kom. Glitre er drikkevannskilde for Drammen. Løypene prepareres av Lier kommune og Breililøypas venner. Se Skikart Finnemarka
20. Konnerud og Vestskauen skikart
Konnerud skistadion, verdenscup i 2011
Konnerud skistadion ble bygget om til verdenscupen i langrenn i februar 2011, uka før VM i Holmenkollen, med brede sløyfer, rulleskiløype og flomlys. Sør for Konnerud ligger Vestskauen, der løypekjørerne preparerer lørdager og søndager, med Øyvassrunden på 12 til 13 km fra Montebello Arena som klassikeren. Se Konnerud og Vestskauen skikart
21. Skikart Blefjell
Nær 180 km, Bletoppen 1 342 moh
Blefjell Løypeforening organiserer et nett på nær 180 km og har siden vinteren 2018/19 hatt som mål å ha løypene ferdig kjørt fredag formiddag, for å forlenge helga med en dag. Fjellet ligger bare halvannen times kjøring fra Oslo, i fem kommuner. Se Skikart Blefjell
22. Skikart Skrim
Over 60 km maskinpreparerte løyper, Styggemann 871 moh
Visit Skrim kaller det «Norges minste, men kanskje mest sjarmerende fjellområde», og fra Styggemann ser man i klarvær fra Oslofjorden til Hardangervidda. Krokvannsrunden (ca. 10 km) er mest kjent, og DNT-hyttene Ivarsbu og Sørmyrseter ligger inne i kjerneområdet. Se Skikart Skrim
23. Løypekart Vassfarfjellet
58 km med løypemaskin og 21 km med scooter
Vassfarfjellet Løypelag kjører løypene nordover fra hyttefeltet Turufjell i Flå, med strekningene Veneli til Solheimseter og Veneli til Domfet. Nedenfor ligger selve Vassfaret, det skogkledte grensedalføret uten fast bosetning som Mikkjel Fønhus gjorde kjent, og der to landskapsvernområder og ni naturreservater ble opprettet i 1985. Se Løypekart Vassfarfjellet
Valdres og Jotunheimen
Valdres er dalen der løypelagene henger sammen: den 65 km lange løypa mellom Beitostølen og Danebu, samme trasé som Valdres Skimaraton bruker (rennet går i dag fra Aurdalsåsen til Beitostølen), binder området sammen fra midten av februar til påske.
24. Skikart Beitostølen
Over 300 km preparerte løyper, 12,5 km verdenscupløyper
Siden midten av 1980-tallet har langrennseliten sesongåpnet på Beitostølen i november, og rennet i november 1985 regnes som det første offisielle rennet i ren fristil. Skistadion har 12,5 km godkjente løyper for langrenn og skiskyting, 7,5 km med kunstsnø og 30 skiskytterskiver. Se Skikart Beitostølen
25. Skikart Aurdal i Valdres
Tre løypemaskiner fra Heimåsgrinda til Tonsåsen
Aurdal og Kruk løypelag kjører løypene med tre store maskiner, fra Heimåsgrinda i nord via Kruk, Pilset og Smørlifjell til Aurdalsåsen, Bjørgovarden og Tonsåsen i sør. Danebu i Aurdal er endepunktet for den 65 km lange sammenhengende løypa til og fra Beitostølen. Se Skikart Aurdal i Valdres
26. Skikart Vaset
150 km skiløyper, Grønsennknippa 1 368 moh
Vasetløypene SA holder 150 km åpne hele vinteren, finansiert av frivillige årsbidrag fra hytteeierne (anbefalt 1 700 kr), og en time med løypemaskinen koster rundt 2 500 kroner. Grønsennknippa er det klassiske turmålet, en overkommelig topptur på 8 km tur/retur med utsikt i alle retninger. Se Skikart Vaset
27. Skikart Syndin
Kruk 1 582 moh er høyest, Grønsennknippa er signaturtoppen
To løypelag deler Syndin: Vestfjelløypene SA, et andelslag der hvem som helst kan kjøpe andel for 4 000 kr, kjører fra Syndinstøga sørover mot Vaset, mens Grindafjell løypelag tar Nordre Syndin og Grindane. Se Skikart Syndin
28. Skikart Filefjell
Rundt 140 km preparerte løyper, 900 til 1 300 moh
Tyin Filefjell regnes som et av Norges mest snøsikre områder, med sesong fra tidlig vinter og ofte helt til mai. Tyin-Filefjell Turløyper kjører løypene, og fra høyfjellsløypene ser du rett inn i Jotunheimen. Se Skikart Filefjell
29. Skikart Jotunheimen
Galdhøpiggen 2 469 moh, Norges og Nord-Europas høyeste fjell
Dette er kartet for langrenn og randonee blant 2 000-meterne. Galdhøpiggen ble første gang besteget i 1850 av tre lokale fra Lom, og vinterturen dit er 13,5 km hver vei med 1 431 høydemeter, med start fra Raubergstulen fordi veien til Juvasshytta ikke brøytes. Sesongen er februar til mai. Se Skikart Jotunheimen
30. Skikart Synnfjell
Over 200 km, Spåtind 1 414 moh
Løypene ligger mellom 800 og 1 414 moh, går rett inn i Langsua nasjonalpark, og sesongen starter ofte før jul. Lenningen Løypelag, en frivillig forening, kjører rundt 60 km fra Lenningen til Elvesæter og til Spåtindtoppen når snøen tillater det. Se Skikart Synnfjell
31. Skikart Sør-Aurdal og Makalaus
Makalausfjellet 1 099 moh, 57 km med maskin
Makalaus Løypelag ble etablert av to hyttevel, Liaåsen og Stavadalen, og preparerer 57 km med løypemaskin og 10 km med scooter. Makalausfjellet er en enkel topp med formidabel utsikt mot Jotunheimen tross beskjeden høyde. Naboen Fjellstølen Løypeservice holder ytterligere 90 km. Se Skikart Sør-Aurdal og Makalaus
Gudbrandsdalen, Lillehammer, Rondane og Innlandet ellers
OL-fjellene og Peer Gynt-riket, pluss Hedmarksvidda, Gjøvik, Toten og Hadeland. Løypenettet fra Øyerfjellet henger sammen med Sjusjøen, Nordseter, Lillehammer, Fåvang og Ringebufjellet, og Peer Gynt-løypa på 87 km går fra Espedalen via Fefor og Gålå til Skeikampen. Her ligger 18 av kartene våre.
32. Skikart Hafjell
Del av et sammenhengende løypenett på 600 til 800 km, OL-arena 1994
Hafjell var OL-arena for slalåm og storslalåm i 1994, med øverste startpunkt 1 059 moh. Øyer Turskiløyper kjører rundt 260 km i Øyerfjellet, som henger sammen med Sjusjøen, Nordseter, Lillehammer, Fåvang og Ringebufjellet i et nett på 600 til 800 km avhengig av hvem som teller, med 7 km lysløype fra Gondoltoppen. Se Skikart Hafjell
33. Skikart Sjusjøen
Rundt 350 km, rundt 800 moh
Sjusjøen har en av landets største hyttekonsentrasjoner og rundt 350 km oppkjørte løyper. Natrudstilen har normalt skiforhold fra slutten av oktober, og anlegget skal kunne driftes 49 uker i året. Se Skikart Sjusjøen
34. Skikart Kvitfjell
Tilgang til 600 km langrennsløyper, OL-utfor 1994
Kvitfjell åpnet i 1991 og var OL-arena for utfor og super-G i 1994. Olympiabakken starter 1 020 moh, er 3 035 meter lang med 838 meters fall og brukes til årlige verdenscuprenn. Langrennsløypene henger sammen med Gålå og Skei. Se Skikart Kvitfjell
35. Skikart Skeikampen
Over 150 km, fjellet Skeikampen 1 124 moh
Skeikampen i Gausdal er koblet til Gålå og Kvitfjell og er del av Peer Gynt-løypenettet på over 600 km. Lysløypa på 1,8 km er åpen til kl. 22, og sledehundløpet Gausdal maraton starter og slutter her. Se Skikart Skeikampen
36. Skikart Skeikampen og Kvitfjell
Begge fjellene på ett kart
Kombikartet for deg som pendler mellom de to, med hele løypenettet som binder Skeikampen, Gålå og Kvitfjell sammen. Se Skikart Skeikampen og Kvitfjell
37. Skikart Gålå
Over 230 km, fjellplatå på 930 til 1 000 moh
Peer Gynt-løypa går som en rød tråd gjennom nettet på Gålå og knytter destinasjonene sammen, så du kan gå fra hotell til hotell. Gålå Turløyper preparerer, og Gålåvatnet rundt er 15,6 km. Se Skikart Gålå
38. Skikart Fåvang
Del av det sammenhengende Øyerfjell-nettet
Fåvang Løypelag ble stiftet i 2015 for å sikre maskinpreparerte løyper på Fåvang Østfjell, med tilknytning både nordover og sørover, og Fåvangfjellet inngår i det store nettet fra Hafjell som også når Sjusjøen og Ringebufjellet. Se Skikart Fåvang
39. Skikart Ringebu
4 538 fritidsboliger, Muen 1 424 moh
Ringebu er en av landets største hyttekommuner, med 70 prosent vekst i hyttetallet siden 2000, og fjellområdene ligger 900 til 1 200 moh. Måsåplassen langs Friisvegen ligger på rundt 900 moh, og Ringebu stavkirke skal stamme fra 1100-tallet. Se Skikart Ringebu
40. Skikart Venabygdsfjellet
Rundt 150 km, ca. 950 moh, sør for Rondane
Terrenget ligger delvis i bjørkebeltet og delvis over tregrensa, med utgangspunkt fra Venabu, Spidsbergseter og Lundes, og sesong november til april. I 2020 la DNT ned Gråhøgdbu og erstattet den med Veslefjellbua, for å skjerme villreintrekket sør for Rondane. Se Skikart Venabygdsfjellet
41. Skikart Rondane
Norges første nasjonalpark (1962), Rondslottet 2 178 moh
Rondane nasjonalpark ble fredet 21. desember 1962, opprinnelig 580 km² og utvidet til 963 km² i 2003. Massivet har ti topper over 2 000 meter, og DNT-hyttene Rondvassbu og Bjørnhollia ligger i kjerneområdet. Se Skikart Rondane
42. Skikart Rondane sør
Ca. 2 100 km² av Rondane villreinområde
Sørområdet har bestandsmål på 2 300 villrein, og en av hovedutfordringene er å kanalisere ferdselen via en plan for stier og skiløyper. Det er derfor DNT flyttet Gråhøgdbu til Veslefjellbua i 2020. Kartet viser løypene som tar hensyn til det. Se Skikart Rondane sør
43. Skikart Skåbu
Rundt 850 moh, en av Norges høyestliggende bygder
Løypenettet i Espedalen og Skåbu strekker seg helt opp til toppen av Ruten på over 1 500 moh, med panorama mot både Jotunheimen og Rondane. Peer Gynt-løypa på 87 km starter i Espedalen, og Espedalen sti- og løypelag holder rundt 70 km. Se Skikart Skåbu
44. Skikart Langsua nasjonalpark
537 km², opprettet 2011, Skaget 1 686 moh
Langsua ble opprettet 11. mars 2011 og omfatter den tidligere Ormtjernkampen nasjonalpark med urskog av gran. DNT har åtte hytter i området, Liomseter i Gausdal er den eneste betjente, og om vinteren bruker man innfallsportene i randsonene. Se Skikart Langsua nasjonalpark
45. Skikart Bjorli
575 moh øverst i Gudbrandsdalen, 82,8 km preparert
Bjorli Skisenter åpner ofte før resten av landet, og Bjorli Lesja Løypelag preparerer et nett på 82,8 km fordelt på åtte navngitte løyper, blant dem Fjelløypa, Brøstdalsløypa og Rånåkollen rundt. Se Skikart Bjorli
46. Skikart Hedmarksvidda
Tre innfallsporter: Budor, Gåsbu og Vollkoia
Tre løypeselskaper deler kjøringen på Hedmarksvidda, og Hamar og Hedemarken Turistforening eier serveringshyttene Målia, Lageråkvisla og Stenfjellhytta. Nord for Øyungen har vidda topper over 1 000 moh, og Birkebeinerrennet går over den. Se Skikart Hedmarksvidda
47. Skikart Gjøvikmarka og Vardalsåsen
330 km turløyper og 40 km lysløyper i Gjøvik
Kommunen står for hovedtyngden av kjøringen med én maskin i Vardal og én i Biri og Snertingdal, i tillegg til avtaler med idrettslagene. Øverby skistadion ligger på «Gjøviks tak» drøye fire km fra sentrum, koblet til lysløypenettet helt ned fra Bassengparken. Se Skikart Gjøvikmarka og Vardalsåsen
48. Skikart Totenåsen
160 km, to Pisten Bully-maskiner, 4 000 dugnadstimer i året
Totenåsløyper AS ble stiftet i 1995 av Østre Toten Skilag, Toten-Troll og Lensbygda Sportsklubb, og løypene kjøres av ni sjåfører. Den første Rausteinshytta sto ferdig i 1964. Se Skikart Totenåsen
49. Skikart Lygna
620 moh, 220 km på Gran Østås
Lygna skisenter får tidlig snø og har hatt permanent snøproduksjon på en 2 km-sløyfe siden høsten 2008. Øståsen Skiløyper, stiftet 1986 som samarbeid mellom åtte lokale lag, preparerer 220 km med Lygna som utgangspunkt. Se Skikart Lygna
Østerdalen, Trysil og Røros
50. Skikart Trysil
Over 500 km preparerte spor, uten sporavgift i hovedsesongen
Trysil er mest kjent for Norges største alpinanlegg på Trysilfjellet (1 132 moh), men langrennsnettet er minst like stort: over 500 km i fjell og skog uten sporavgift i hovedsesongen (tidligløypa før jul koster), med Skihytta og Fageråsen som utgangspunkt. Se Skikart Trysil
51. Skikart Engerdal
Femundsmarka nasjonalpark, 573 km², Storviglen 1 561 moh
Engerdal har maskinkjørte løyper i Hylleråsen, Engerdal Østfjell, Drevsjø, Sølenstua, Elgå og Sømådalen, og bare på Sølenstua er det løyper på til sammen 52 km. Femundsmarka er landets sørligste samedistrikt, med reinbeite siden 1600-tallet. Se Skikart Engerdal
52. Løypekart Furutangen
Nær 90 km fra Furutangen, ca. 600 moh
Furutangen i Nordre Osen ble regulert første gang i 2005 med 99 tomter og teller i dag over 500 hytter og tomter. Furutangen Drift AS og Osen Turforening kjører løypene fra riksvei 215 til Blikkfjellet, og lysløypa på 5,5 km har kunstsnø på de nederste 3,5 km. Se Løypekart Furutangen
53. Skikart Røros
200 km preparerte løyper, bergstaden 630 moh
Røros tur- og løypeforening holder 200 km i kommunen. Bergstaden kom på UNESCOs verdensarvliste i 1980, kobberdriften varte fra 1644 til 1977, og Sør-Norges kulderekord ble målt her 13. januar 1914: vel femti minusgrader. Se Skikart Røros
Telemark
54. Skikart Gausta og Tuddal
85 km, Gaustatoppen 1 883 moh er Telemarks høyeste
Løypene på Gausta prepareres som hovedregel daglig av Gausta-Kvitåvatn Turistservice, med Blå 23 på 23 km som lengste enkeltløype. Fra Gaustatoppen dekker utsynet rundt 50 000 km², og Gaustabanen inne i fjellet, bygd 1959 som NATO-anlegg, ble åpnet for allmenn ferdsel i 2010. På Tuddal-siden kjører Tuddal løypelag på dugnad. Se Skikart Gausta og Tuddal
55. Skikart Rauland
150 km kjørt daglig fra november til mai
Løypemaskinene starter kl. 05.30 hver morgen og kjører over 200 km for å dekke det 150 km lange nettet innen kl. 12. Ifølge Rauland Turist betaler Vinje kommune og bedriftene i Rauland mesteparten av regningen, inkludert gratis skibuss. Bare 11 prosent av Raulands areal ligger under 900 moh. Se Skikart Rauland
56. Skikart Lifjell
80 km høyfjellsløyper på 1 000 til 1 100 moh
Lifjellplatået er nærmere 200 km² og ligger 12 km fra Bø. Løypenettet drives av Lifjell Løypelag på dugnad og frivillig innbetaling: vinterstid preparering, om sommeren rydding av busk og stein i traseene. Fire barnevennlige rundløyper på 2 til 3 km starter fra Jønnbu. Se Skikart Lifjell
57. Skikart Gautefall
Gautefallheia mellom Drangedal og Nissedal
Gautefall Biathlon har en 4,3 km asfaltert lysløype med 31 skyteskiver, der Drangedal kommune står for løypekjøringen, mens de øvrige langrennsløypene på heia kjøres av egne løypelag. Se Skikart Gautefall
58. Skikart Haukelifjell
65 km, Sandfloegga 1 721 moh
Haukeliområdet ved Vågslid og Edland har 65 km i både høyfjell og skog. Høyfjellsløypene starter fra skisenteret og toppen av Haukeliheisen i retning Haukeliseter, men stopper på Kreklingdyrskar av hensyn til villreintrekket. E134 over Haukelifjell har vært helårsvei siden 1968. Se Skikart Haukelifjell
59. Skikart Hardangervidda
Rundt 8 000 km², Norges og Europas største høyfjellsplatå
Vidda ligger stort sett på 1 100 til 1 400 moh, og rundt 3 400 km² ble nasjonalpark i 1981. DNTs klassiker «Hardangervidda på langs» på ski er 119,9 km over sju dager fra Finsehytta til Haukeliseter, og i påsken er normalt de betjente hyttene åpne med kvistede løyper mellom dem. Se Skikart Hardangervidda
Sørlandet
60. Skikart Hovden
Over 160 km, ca. 800 moh nord i Setesdal
Hovden har Skandinavias sørligste villreinforekomst, og løypene går fra bygda på rundt 800 moh opp til over 1 200 moh på Storenos. Stadion og store deler av nettet er flombelyst til kl. 23, og løypene kjøres av Hovden Løypekøyring AS etter bestilling fra Bykle kommune. Se Skikart Hovden
61. Skikart Brokke
Over 50 km i høyfjellsterreng ved Setesdal Vesthei
Løypene tråkkes ved behov om morgenen hver helg og i ferier, med 5 km lysløype fra parkeringen ved alpinsenteret. Brokke er arena for kretsmesterskap i langrenn for Agder og Rogaland. Se Skikart Brokke
62. Skikart Bortelid
120 km, rundt 800 moh, 96 km fra Kristiansand
Bortelid Fjellpark AS preparerer 120 km i Setesdalsheiene, med 1 til 5 km rundløyper fra skisenteret og arena for langrenn og skiskyting. Området har rundt 1 300 fritidsboliger. Se Skikart Bortelid
63. Skikart Ljosland
Snøsikkert, 10 mil fra kysten, høyeste fjell 1 041 moh
Ljosland Fjellstove i Åseral har tatt imot turister siden 1937. Løypene i Ljosland Vesthei kjøres etter en avtale mellom skisenteret og hyttevellet, og i 2023 ble Løypeutvalget Ljosland Vest etablert med skisenter, velforening, hytteeiere og grunneiere, finansiert med frivillige bidrag. Se Skikart Ljosland
64. Skikart Sirdal
Ca. 200 km tråkkede løyper i fire hovedområder
Sirdalsløyper på Tjørhom drifter det største delnettet på 110 km og finansieres via Vipps: 50 kr for dagen, 300 for uka, 1 000 for sesongen. Sirdal Skimaraton går fra Ådneram øverst i dalen, i en 8-tallsformet trasé der høydeforskjellen er under 200 meter. Se Skikart Sirdal
Vestlandet
65. Skikart Voss
18 km ved Voss Resort, «Juvelen» på 12 km i Herresåsen
Ved Voss Resort tar gondolen og ekspressheisen i Bavallen deg rett til startpunktet for løypene i høyden, i familievennlig terreng. Ved Voss ski- og tursenter på Skutle ligger den 12 km lange rundløypa i Herresåsen som lokalt kalles «Juvelen», preparert for både klassisk og skøyting. Se Skikart Voss
66. Skikart Myrkdalen
Omtrent 30 km, bundet sammen av skibroen ved Helgatun
Myrkdalen Løypelag ble grunnlagt i 2017 for å etablere, utvide og drifte løypene i dalen. Skibroen over hovedveien binder nettet sammen, med 5 km lysløype i Årmotslia og en rundløype på rundt 16 km fra støl til støl. Se Skikart Myrkdalen
67. Skikart Kvamskogen
Over 1 700 hytter, fjellpasset 454 moh
Kvamskogen er Bergens hytteland, med Fuglafjellet (1 334 moh) og Tveitakvitingen (1 299 moh) som høyeste topper. Den mest brukte løypa går fra Furedalen til Mødal og er maskinpreparert helt til foten av Såta. Se Skikart Kvamskogen
68. Løypekart Seljestad
Røldal: normalt rundt 11 meter snø per vinter
Røldal skisenter er kjent som et av Norges mest snørike, med 2 til 4 meter snødybde. Langrennsløypa fra skisenteret mot Røldalssåto (1 422 moh) er rundt 10 km hver vei, og på Seljestad ligger Korlevoll skistadion. Løypene driftes av Seljestad og Røldal Løypeselskap. Se Løypekart Seljestad
69. Reimegrend ski- og turkart
Egen stasjon på Bergensbanen øst for Voss
Kartet over Reimegrend i Raundalen ble laget i samarbeid med Reimegrend velforening og viser både ski- og turruter, med utsikt mot Raundalsryggen der toppene når over 1 400 moh. Kartet kan også kjøpes lokalt. Se Reimegrend ski- og turkart
Trøndelag og Møre
70. Skikart Oppdal
Over 200 km, fra Drivdalen til Nerskogen
Oppdalingene har etter sigende aldri opplevd en vinter uten skiføre: de første løypene prepareres i november og sesongen varer til april. Storlidalen og Lønset alene har rundt 70 km og er normalt snøsikre hele vinteren, Gjevilvassdalen har 28. Se Skikart Oppdal
71. Løypekart Nerskogen
Fjellbygd på 727 moh inn mot Trollheimen
Nerskogsløypa, hovedløypa på rundt 20 km, går fra Svahøkrysset i sør til Bløtslettet i nord, preparert for både klassisk og skøyting med stikkløyper og runder. Løypene ligger inn mot Trollheimen, der været kan være lunefullt. Kartet ble til med hjelp fra kundene våre som ønsket seg det. Se Løypekart Nerskogen
72. Skikart Trollheimen
Trekanten mellom Gjevilvasshytta, Jøldalshytta og Trollheimshytta
Klassikeren «Trekanten» på ski går mellom de tre DNT-hyttene med etapper på 20, 21 og 20 eller 29 km. Vinterrutene er kvistet over skoggrensen i påsken, og da er hyttene betjent. Gjevilvasshytta er dessuten betjent i vinterferien og et ypperlig sted for barnefamilier. Se Skikart Trollheimen
73. Skikart Trondheim Bymarka
82 km², Storheia 566 moh, buss fra sentrum til Skistua
Bymarka er Trondheims største utfartssted, med seks lysløyper på mellom 2 og 10 km og Gråkallbanen som går til Lian. Skistua ligger like sørøst for Gråkallen (552 moh). Se Skikart Trondheim Bymarka
74. Skikart Meråker
Meråker 360: 65 km sammenhengende spor
Meråker er kjent for gode skispor hver dag hele sesongen, og Meråker 360 er et sammenhengende spor fra Fagerlia via Teveldalen og Stordalen til bygda. Grova Skisenter arrangerte NM på ski i 2019, og lysløypa derfra går helt til Fagerlia. Se Skikart Meråker
75. Skikart Selbu
Over 200 km, Selbuskogen har fulltidsansatt løypekjører
Selbuskogen Skisenter omtales som et av Trøndelags mest snørike, med 75 km turløyper og lysløype nylig utvidet fra 5 til 7 km. Lysløypa kjøres kl. 9 hver dag, turløypene innover fjellet hver helg og en til to ukedager fra snøen kommer til ut påska. Se Skikart Selbu
76. Skikart Tydal
Bare i Stugudal: 127 km spor fordelt på 65 løyper
Stugudal Fjell både preparerer og informerer om løypene i Stugudal, med lysløyper i både Ås og Stugudal og parkering ved Væktarstua. Kartet dekker Tydal og Sylan. Se Skikart Tydal
Nord-Norge
77. Skikart Tromsø
Mer enn 400 km skiløyper i kommunen
Tromsø kommune og skilagene byr på over 400 km, og hovedløypenettet på Tromsøya, i Kroken, på Kvaløysletta og i Tromsdalen tråkkes jevnlig. Lysløypa går gjennom hele Tromsøya, fra nordspissen til sørspissen. Se Skikart Tromsø
78. Skikart Bodømarka
Over 100 km tråkkes i Bodø kommune
Bodø kommune har selv ansvaret for tråkkingen i Bodømarka: Bestemorenga, lysløypenettet, rundt Soløyvatnet og opp til Furumoen. Rulleskiløypa på Bestemorenga prioriteres først. Se Skikart Bodømarka
79. Skikart Sulitjelma
Jakobsbakken 594 moh, rett over tregrensa
Utgangspunktet for løypene er det gamle gruvesamfunnet Jakobsbakken, der gruvene var i drift fra 1896 til 1968. Langrennslandslaget har hatt samlinger her, første gang i 2017 under trener Tor-Arne Hetland. Se Skikart Sulitjelma
Sverige
80. Skikart Åre
Åreskutan 1 420 moh, alpin-VM 1954, 2007 og 2019
SkiStar drifter 14 langrennsløyper i Åre fordelt på arenaene Björnen, Duved og Ullådalen, preparert mellom kl. 05 og 09 og lyssatt til kl. 22 ved behov. Se Skikart Åre
81. Skikart Södra Årefjällen
40 mil skiløyper og turløyper i fire bygder
Vålådalen, Ottsjö, Trillevallen og Edsåsdalen deler 400 km. Vålådalens fjällstation ble innviet av Svenska Turistföreningen i 1923 og ligger 595 moh, og Vålådalens eget løypesystem har 14 løyper, seks av dem med lys. Se Skikart Södra Årefjällen
82. Skikart Vemdalen
Björnrike, Vemdalsskalet, Klövsjö og Storhogna
Fra løypesentralen på Vemdalsskalet går det løyper på 2,5, 5, 7,5 og 10 km pluss et 6 km forbindelsesspor til Storhogna. Destination Vemdalen AB preparerer Vemdalsskalet, Vargenspåret, Ripfjället og Klövsjö, SkiStar tar Björnrike. Se Skikart Vemdalen
83. Skikart Funäsfjällen
300 km preparerte langrennsløyper
Funäsfjällens Ledbolag kjører 300 km med sesong fra høstferien til slutten av april. Bare i dalen mellom Bruksvallarna og Ramundberget ligger det 11 mil løyper, og Nordic Ski Center-systemet knytter Tänndalen, Ramundberget og Funäsdalen sammen. Se Skikart Funäsfjällen
84. Skikart Sälen, Lindvallen og Tandådalen
Startstedet for Vasaloppet
Vasaloppet går 90 km fra Berga i Sälen til Vasagatan i Mora, under mottoet «I fäders spår för framtids segrar», med sju kontroller underveis. SkiStar preparerer arenaene i Lindvallen, Tandådalen, Hundfjället og Högfjället, med Toppspåret på 6 km fra toppen av Gustav Express. Se Skikart Sälen, Lindvallen og Tandådalen
Slik velger du riktig kart
Bor du i Oslo og går mest fra T-banen? Da er Nordmarka Sør, Østmarka eller Lillomarka det naturlige valget, de dekker løypene du faktisk bruker. Har du hytte, velg kartet som dekker hyttefeltet ditt, de fleste kartene våre er tegnet rundt et bestemt hytteområde og løypelagets nett. Skal du på fjelltur med overnatting, se på Hardangervidda, Rondane, Trollheimen eller Jotunheimen, de viser DNT-hyttene og vinterrutene. Og er du usikker på om et område dekkes, send oss en melding, så sjekker vi mot printfila.
Alle skikartene finnes samlet i kolleksjonen Skikart. Ønsker du et kart over et område vi ikke har tegnet enda? Tips oss, flere av kartene på denne lista, blant annet Nerskogen, ble til fordi kunder ba om dem.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mange skikart har Dapa Maps?
84 skikart og løypekart per august 2026: 79 i Norge og 5 i Sverige (Åre, Södra Årefjällen, Vemdalen, Funäsfjällen og Sälen). I tillegg selger vi Verdens første og eldste skikart, Ernst Bjerknes' kart fra 1890, som er en restaurert historisk utgave.
Hvor ser jeg om løypa er kjørt i dag?
Kartet viser løypenettet slik det er tegnet, ikke dagens status. For det bruker du Sporet (app for iOS og Android pluss nettside, dekker rundt 30 000 km løyper og sporer 1 200 løypemaskiner og scootere live, abonnement 149 kr i året) eller Løyper.net (gratis nettside tilpasset mobil, der destinasjonen betaler for GPS-senderne, brukt av blant andre Kvitfjell, Bjorli og Søndre Land). Mange løypelag legger også ut status på egne sider og Facebook.
Hvem preparerer skiløypene i Norge?
Det varierer. I Oslomarka er det Skiforeningen (2 200 km) og kommunene, i fjellet er det oftest et lokalt løypelag finansiert av hytteeiere, grunneiere og kommune, og på destinasjonene er det destinasjonsselskap eller entreprenør. Mange løypelag lever av frivillige bidrag, så betal løypebidraget der du går.
Hvilket format og pris har kartene?
Alle skikartene er 50 x 70 cm, trykt på ubestrøket matt papir, og koster 900 kr. Ramme i massiv eik kan kjøpes i tillegg. Kartene sendes i sikker hylse.
Kan jeg få et skikart over et område dere ikke har?
Ja, det er slik mange av kartene våre har blitt til. Send oss en melding med området, så ser vi på det. Vi lager også skreddersydde skikart for løypelag, hyttefelt og destinasjoner.
Kilder
- Skiforeningen (skiforeningen.no): områdesider for Nordmarka, Østmarka, Lillomarka, Krokskogen, Vestmarka, Kjekstadmarka, Romeriksåsene, Finnemarka og Hadelandsåsene, samt Skiforeningens historie
- Store norske leksikon (snl.no): Nordmarka, Østmarka nasjonalpark, Lillomarka, Krokskogen, Bærumsmarka, Romeriksåsene, Finnemarka, Reineskarvet, Nesbyen, Rondane, Rondane nasjonalpark, Langsua nasjonalpark, Femundsmarka nasjonalpark, Ringebu, Skåbu, Skeikampen, Hafjell, Kvitfjell alpinanlegg, Trysilfjellet, Røros, Gaustatoppen, Rauland, Haukelifjell, Hardangervidda, Galdhøpiggen, Bymarka, Vassfaret, Sjusjøen
- Løypelag og destinasjoner: Geilo Sti- og Løypelag, Hemsedal.com, Golinfo.no, Visit Nesbyen, Norefjell.com, Dagalifjellets Vel, Sparebankstiftelsen Hallingdal (tildelinger til løypelag), Vegglifjell.no, Vikerfjell.com, Blefjell Løypeforening, Visit Skrim, Vassfarfjellet Løypelag, Makalaus Løypelag, Løypelaget.no (Aurdal og Kruk), Visit Beitostølen, Vasetløypene SA, Syndinposten, Tyin Filefjell, Spåtind, Lenningen Løypelag, Alpinco (Hafjell/Kvitfjell), Visit Sjusjøen, Skeikampen.no, Gålå Booking, Lillehammer.com, Fåvang Løypelag, Venabygdsfjellet.com, Langsua.no, Bjorli.no, Hamar og Hedemarken Turistforening, Gjøvik kommune og Skiklubb, Totenåsløyper AS, Hadeland-ski.no, Trysil.com, Femund Engerdal, Furutangen.no, Røros kommune, Gausta.com, Visit Rauland, Visit Telemark og Visit Bø, Gautefall.no, Visit Haukeli, DNT, Hovden.com, Brokke.com, Bortelid.no, Ljoslandinfo.no, Visit Sirdal og Sirdal Skimaraton, Voss Resort og Visit Voss, Myrkdalen, Loyper.net, Røldal.com, Oppdal.com, Nerskogen Løypeforening, UT.no, Trøndelag.com, Meråker-Storlien, iSelbu og Selbuskogen Skisenter, Sylan.no, Tromsø kommune, Bodø kommune, SkiStar (Åre, Sälen), Åre kommun, Vemdalen.se, Funäsfjällens Ledbolag, Ramundberget.se, Visit Dalarna
- Andre: Drammens Tidende og Dagsavisen (Konnerud/Vestskauen), Lokalhistoriewiki (Lørenskog), Skihistorie.no (Beitostølen), Villrein.no (Rondane), Wikipedia (Ljosland, Jakobsbakken, Kvamskogen, Norefjell Ski Resort, Åreskutan, Vålådalen)