Oslofjorden i kartene: fra 1803 til dagens skjærgårdskart

Kort oppsummert: I 1803 ga Det Kongelige Søe-Kaarte Archiv ut et praktkart over fjorden vår. Der heter den ikke Oslofjorden, men Christiania-Fiord, Drammen finnes ikke, og Bygdøy har et annet navn. Vi har restaurert kartet, og i denne artikkelen leser vi det side om side med våre egne skjærgårdskart over samme farvann, 220 år senere.

Et kart er et øyeblikksbilde. Det viser ikke bare hvor ting ligger, men hva de het, hva som fantes og hva folk brydde seg om akkurat da kartet ble tegnet. Derfor er gamle kart noe av det morsomste vi vet: legg dem ved siden av et nytt kart over samme område, og forskjellene begynner å fortelle historier.

Få steder i Norge har bedre historier å fortelle enn Oslofjorden. Så la oss begynne med tallene, og deretter reise 220 år tilbake.

Oslofjorden i tall

Kilde: Store norske leksikon. Tallene forklarer mye av fjordens karakter: Oslofjorden er en terskelfjord, der den grunne terskelen ved Drøbak begrenser vannutskiftningen i hele indre fjord.

Kartet fra 1803: et mesterverk fra seilskutetiden

Vinteren 2025 restaurerte vi et sjøkart fra 1803, tegnet av Ditlef Wibe, Carl Frederik Grove og Benoni d'Aubert og utgitt av Det Kongelige Søe-Kaarte Archiv i København. Vi ble oppmerksomme på kartet gjennom boken Historisk atlas over Oslo av Lars Roede, som vi anbefaler varmt til alle kartelskere. Hvordan selve restaureringen foregikk kan du lese i artikkelen om hvordan vi restaurerer gamle kart.

Kartusjen, den ornamenterte tittelrammen nede i hjørnet, forteller nøyaktig hva kartet er: "Speciel Kaart over en Deel af den Norske Kyst fra Jomfrueland og til Grændsen med Sverrig, indbefattende Langesundsfiord op til Skeen samt heele Christiania-Fiord". Trigonometrisk oppmålt og verifisert med astronomiske observasjoner, står det, av kaptein Grove ved Søe-Etaten, overkrigskommissær Wibe og løytnant d'Aubert.

Legg merke til to detaljer i og rundt kartusjen. Øverst troner Christianias bysegl fra 1624. Og nederst i kartets marg står prisen: 2 Mark Dansk. Norge var i union med Danmark, og selv prislappen er et tidsbilde.

En detalj til, for de spesielt interesserte: langs kartets kanter er lengdegradene angitt mot fire ulike nullmeridianer, Paris, Pico, Greenwich og København. I 1803 fantes det nemlig ingen felles nullmeridian. Verden ble ikke enig om Greenwich før i 1884, så et sjøkart måtte snakke flere språk samtidig.

Da og nå: syv ting kartet avslører

1. Oslofjorden finnes ikke

Fjorden heter Christiania-Fiord på kartet, for byen innerst i fjorden het Christiania. Men se nøye på kartet rett øst for byen: der ligger et lite sted merket "Opsloe". Det gamle Oslo, dagens Gamlebyen, lå fortsatt der som eget sted etter at Christian IV flyttet byen bak Akershus i 1624. Byen tok ikke tilbake navnet Oslo før i 1925. Kartet fanger altså en by med to navn, 122 år før navnebyttet.

2. Drammen finnes heller ikke

Der Drammen ligger i dag viser kartet to adskilte steder: Bragnæs og Strømsøe, på hver sin side av elva. De to kjøpstedene ble slått sammen til byen Drammen først i 1811, åtte år etter at kartet ble trykket.

3. Øyene har eldre navn

Nøtterøy skrives "Nötter Øe", Bolærne heter "Bollarene", og Tjøme står som "Kiöm Øe". Det siste er ikke så rart som det ser ut: danske kartskrivere skrev kj-lyden med Ki, akkurat som i "Kiøbenhavn", så navnet er rett og slett Tjøme slik det uttales. Inne ved Christiania heter Hovedøya "Hue Øe", Malmøya "Malm Øe" og Steilene "Steylene". Og Bygdøy? Den heter "Ladegaards Øe" på kartet, etter ladegården under Akershus, og navnet Ladegaardsøen ble beholdt helt til 1877.

4. Færder fyr står der, men ikke dagens tårn

Ute i havgapet er "Færder Fÿhr" tegnet inn med fyrsymbol. Fyret hadde da allerede lyst for sjøfarende siden 1697, og det er ifølge Store norske leksikon fyret som har lyst lengst på hele norskekysten. Men fyret på kartet står på Store Færder, der det sto i 160 år. Dagens høye støpejernstårn, det du ser fra båten, står på Tristein og kom først i 1857. Kartet viser altså Færder fyr, bare ikke det Færder fyr vi kjenner.

5. Fulehuk er bare et skjær

Fulehuk er avmerket på kartet, men uten fyr. Fyrstasjonen der ble opprettet først i 1821, som Oslofjordens nest eldste. Den som seilte inn Christiania-Fiord i 1803 gjorde det altså med langt færre lys å styre etter enn dagens båtfolk. Og navnet Fulehuk? Det er trolig nederlandsk, fra "vuile hoek", som betyr lumsk odde. Nederlenderne var nemlig de første som tegnet kart over dette farvannet, på grunn av trelasthandelen. Selv stedsnavnene i fjorden bærer på karthistorie.

6. Seilingsleden ligger som en stiplet linje

Fra Christiania og ut fjorden går det en fint stiplet linje mellom øyene: leden, altså ruten sjøfolk fulgte. Den snor seg vest for Nesoddtangen, mellom Gåsøya og Gåsungene, forbi Steilene og Håøya og ut Drøbaksundet. Mye av dagens småbåttrafikk følger fortsatt de samme linjene, av samme grunn som i 1803: det er der det er dypt nok og trygt nok.

7. Panoramaet øverst: Christiania sett fra Hovedøya

Helt øverst på kartet ligger en liten tegning, "Prospect af Christiania taget fra Hue Øe": byprofilen sett fra Hovedøya, med Akershus slott, Akers kirke og sjøbodene langs havnen navngitt. Sjøkart fra denne tiden hadde ofte slike landtoninger, for det var slik navigatøren kjente igjen havnen fra sjøsiden. I dag er det et 220 år gammelt fotografi av byen, tegnet med kobberstikk.

Hvordan målte man opp en fjord i 1803?

Uten satellitter, uten fly, uten motor. Kartusjen røper metoden: trigonometrisk oppmåling, verifisert med astronomiske observasjoner. I praksis betydde det å måle opp et nett av trekanter mellom faste punkter i landskapet, og deretter kontrollere posisjonene mot sol og stjerner. Dybdene ble loddet for hånd, punkt for punkt, fra åpne båter.

Når vi i dag legger 1803-kartet ved siden av moderne kartdata, er det slående hvor riktig kystlinjen faktisk er. Mennene bak kartet var blant Danmark-Norges fremste oppmålere, og dette var presisjonsarbeid på sitt aller beste, med datidens verktøy.

Samme fjord, 220 år senere

Vi tegner selv kart over den samme fjorden, og det er vanskelig å ikke kjenne på slektskapet. Våre to skjærgårdskart deler farvann med 1803-kartet:

Skjærgårdskartet over Indre Oslofjord dekker fjorden fra Asker i vest til Nordstrand i øst, og fra Oslo ned til Drøbak, med Bunnefjorden. Der 1803-kartet viser leden og dybdene, viser vårt kart det fjorden brukes til i dag: badestrender, båthavner, hytter og steder, i målestokk 1:60 000.

Skjærgårdskartet over Ytre Oslofjord tar over der det indre slutter, med Nøtterøy, Tjøme og Hvaler, naturhavnene og badeskjærene. Det er i praksis samme utsnitt som 1803-kartografene brukte mesteparten av arket sitt på. For Hvaler-skjærgården i detalj har vi dessuten et eget skjærgårdskart over Hvaler.

Og for den som vil ha hele Østfoldkysten på veggen i full detalj: vårt storformatkart over Engelsviken, Fredrikstad, Hvaler, Skjebergkilen og Sponvika er 120x120 cm i målestokk 1:30 000, og et av de mest detaljerte kartene vi lager. Det dekker kysten helt fra Engelsviken i nord til Kungbäck i Sverige i sør. Vil du heller ha ditt eget utsnitt fra dette kartet, i et annet format, er det bare å kontakte oss, så lager vi det for deg.

Og forskjellen på kartene? I 1803 var kartet et arbeidsverktøy for å komme trygt fram. Våre kart er tegnet for veggen, for å bli kjent med fjorden og for å drømme seg ut i den. Trenger du kart å navigere etter, skal du ha Kartverkets oppdaterte sjøkart i båten. Men det visste du nok allerede.

Hele 1803-kartet, ferdig restaurert, finner du her: Oslofjorden 1803. Resten av skjærgården ligger i skjærgårdskart-kolleksjonen.

Ofte stilte spørsmål

Hvor lang er Oslofjorden?

Omtrent 100 kilometer fra Færder fyr til Oslo. Regner du helt inn til Bonn innerst i Bunnefjorden er fjorden omtrent 120 kilometer lang. Kilde: Store norske leksikon.

Hvor dyp er Oslofjorden?

Indre Oslofjord er opptil 160 meter dyp. Det mest spesielle tallet er likevel et annet: over Drøbakterskelen er dybden bare 19 meter. Den grunne terskelen gjør Oslofjorden til en terskelfjord med begrenset vannutskiftning i indre fjord.

Hvorfor heter det Christiania-Fiord på gamle kart?

Fordi byen innerst i fjorden het Christiania fra 1624 til 1925. På kartet fra 1803 ligger "Opsloe" som et eget lite sted øst for byen, der Gamlebyen ligger i dag. Da byen tok tilbake navnet Oslo i 1925, fulgte fjordnavnet etter.

Hvem laget kartet fra 1803?

Ditlef Wibe, Carl Frederik Grove og Benoni d'Aubert, på oppdrag fra Det Kongelige Søe-Kaarte Archiv i København. Kartet ble trigonometrisk oppmålt og kontrollert med astronomiske observasjoner, og solgt for 2 Mark Dansk.

Kan jeg kjøpe det restaurerte 1803-kartet?

Ja, Oslofjorden 1803 selges ferdig restaurert i 50x70 cm, med eller uten ramme.

Hvilket kart bør jeg velge over dagens Oslofjord?

Er du mest på indre fjord, velg Indre Oslofjord. Er hjertet ditt i skjærgården rundt Nøtterøy, Tjøme og Hvaler, velg Ytre Oslofjord eller Hvaler. Vil du ha hele Østfoldkysten i full detalj, se storformatkartet på 120x120 cm. Skal kartet være gave til noen som elsker båtlivet, har vi en egen gaveguide for båtfolk.

Kilder

• Store norske leksikon: Oslofjorden, Indre Oslofjord, Færder fyr og Fulehuk fyr
• Oslo byleksikon: Bygdøy
• Kartverkets historiske arkiv: originalfilen til 1803-kartet
• Lars Roede: Historisk atlas over Oslo, boken som gjorde oss oppmerksomme på kartet
• Detaljene fra 1803-kartet (stedsnavn, kartusjen, prisen, meridianene) er lest direkte av den restaurerte kartfilen