Kort oppsummert: For løypelag, vel og hyttefelt handler et kartprosjekt som regel om én ting: at folk finner skiløypene. Et godt skikart viser hvor rundene går, skiltene viser hvor de starter, og sammen løfter de hele feltet. Her er sjekklista vi skulle ønske alle styrer hadde med seg i første møte, pluss modellen som lot en velforening betale skiltene med kartsalg.
Vi har tegnet kart og laget skilt for løypelag, velforeninger og hyttefelt i flere år. Noen prosjekter glir gjennom på et par uker. Andre bruker måneder på ting som kunne vært avklart på forhånd. Forskjellen ligger nesten aldri hos kartet, den ligger i forarbeidet.
Dette er sjekklista som gjør prosjektet raskt, billig og bra. Den gjelder uansett hvilken leverandør dere velger.
Sjekklista, punkt for punkt
- Start med løypene. Det er nesten alltid skiløypene folk skal finne: hvilke runder som finnes, hvor de kjøres opp, hvor de henger sammen og hvor man kommer seg inn på dem. Avklar hvilke løyper som skal med, hvilke som faktisk prepareres, og om sommerstiene også skal inn på kartet eller vente til en egen versjon. Ski først, tur som nummer to, det er slik kartet blir brukt.
- Bestem hvor skiltene skal stå. Kartet og skiltene er ett prosjekt, ikke to. De viktigste punktene er der løypene starter: parkeringen, innkjøringen til feltet og kryssene der rundene deler seg. Gå gjennom løypenettet og merk av hvor et skilt faktisk ville hjulpet en som står der med ski på beina. Den lista er gull verdt når leverandøren skal gi tilbud.
- Velg formater. Et løypeprosjekt kan bli flere ting: et skikart som plakat folk kan kjøpe og henge på hytteveggen, informasjonstavler ved innkjøring og fellesarealer, skilt ute i marka, en kompakt brosjyre til nye hytteeiere, eller en digital versjon til nettsiden. Mange velger en kombinasjon, men bestem dere for hva som er viktigst først, så blir tilbudet presist.
- Samle den lokale kunnskapen. Dette er styrets viktigste bidrag, og det ingen kartograf kan hente fra et register: hvor løypa faktisk kjøres når det er lite snø, navnet på tjernet som ikke står i offentlige kart, snarveien alle bruker. Offentlige data gir skjelettet: løypenett fra sporet.no der det finnes, stinett fra Strava og OSM, grunnkart fra Kartverket. Lokalkunnskapen gir kartet liv. Sett av ett styremøte til å samle den.
- Er dere et hyttevel: få hyttenummer-lista på stell. Skal kartet også vise hytter og tomter, må noen eie lista over hyttenummer: hvilke som finnes, hvilke som er riktige, hvem som har fått nytt. Kjedelig arbeid, og nettopp derfor bør det gjøres FØR kartografen begynner å tegne, ikke i revisjonsrunde tre.
- Bestem budsjettramme og finansiering. Her finnes det en modell som fortjener å bli mer kjent: da Reimegrend velforening bestilte kart og skilt, solgte foreningen kartet til egne medlemmer, og kartsalget finansierte skiltproduksjonen. Prosjektet gikk i overskudd. Samme modell fungerte for løypelaget: lokalt kartsalg betalte for skilt i marka. Et skikart folk faktisk vil ha på hytteveggen er ikke bare en utgift, det kan være inntektskilden som betaler resten av prosjektet.
- Utpek én kontaktperson. Kartografen trenger ett menneske å sende utkast til, ikke et helt styre med hver sin mening i hver sin e-posttråd. Normal prosess er et utkast og deretter to til tre revisjonsrunder. Med én kontaktperson som samler innspillene tar det uker. Med sju blir det vår før kartet er ferdig.
- Regn baklengs fra skisesongen. Skal kartet henge på tavla og skiltene stå ved løypestart til vinterferien, må prosessen starte om høsten. Tegning, revisjonsrunder, trykk og skiltproduksjon tar tid, og høsten er høysesong for slike bestillinger. Start i september om det skal virke i januar.
- Avklar bruksrett og filer. Spør leverandøren: hva har vi rett til å bruke kartet til etterpå? Kan vi trykke opp flere selv? Hva koster en oppdatering når løypenettet endres eller feltet får ti nye hytter? Gode svar nå sparer dere for overraskelser senere.
Hva dere bør forvente av leverandøren
Uansett hvem som tegner kartet bør prosessen se omtrent slik ut: dere forteller om feltet og løypene, leverandøren tar et kort møte for å forstå behovet, det kommer et utkast bygget på offentlige kartdata og deres lokalkunnskap, dere får revisjonsrunder til det sitter, og til slutt leveres trykkfil, ferdig plakat eller filer tilpasset skiltproduksjon. Slik jobber vi med hyttefelt og løypelag hos Dapa Maps, og vil du se hvordan et kart blir til fra rådata til ferdig trykk, har vi beskrevet hele prosessen åpent. Eksempler på hvordan skikartene våre ser ut finner du i skikart-kolleksjonen.
Det som skiller leverandørene er sjelden datagrunnlaget, for alle har tilgang til de samme offentlige kildene. Forskjellen er designarbeidet: om kartet blir et dokument folk ser på én gang, eller noe hytteeierne faktisk henger på veggen. Vårt mål er alltid det siste, og det er også det som gjør finansieringsmodellen fra Reimegrend mulig. Ingen kjøper et kjedelig kart.
Ofte stilte spørsmål
Hva bør et løypekart vise?
Skiløypene først: rundene, hvor de starter, hvor de henger sammen og hvor det er parkering. Deretter det som gjør feltet deres til deres: hyttene, tjernene, turmålene og stinettet for sommeren.
Hvor bør skiltene stå?
Der folk faktisk står og lurer: ved parkeringen og innkjøringen til feltet, der løypene starter, og i kryssene der rundene deler seg. Informasjonstavler ved fellesarealene tar helheten, skiltene i marka tar valgene underveis.
Kan kartet finansiere seg selv?
Det har skjedd. Da Reimegrend velforening bestilte kart og skilt, solgte foreningen kartet til medlemmene sine, og kartsalget finansierte skiltene. Prosjektet gikk i overskudd. Modellen krever et kart folk faktisk har lyst på, men da fungerer den.
Hvilke data bygges kartet på?
Løypenett fra sporet.no der det finnes, stinett fra Strava og OSM, grunnkart fra Kartverket (N50 og FKB), og, viktigst av alt, styrets egen lokalkunnskap om hvor løypene faktisk går.
Tar dere også sommerkart med turstier?
Ja. Mange felt vil ha begge deler: skiløypene for vinteren og stinettet for sommeren. Det kan løses i ett kart eller som to versjoner, avhengig av hvor tett løype- og stinettet er.
Hva koster skikart og skilt for et løypelag?
Det avhenger av format og omfang: et skikart som plakat er noe annet enn kart pluss tavler pluss skilt i marka. Beskriv feltet, løypene og hva dere vil ha, så får dere et konkret tilbud. Be om tilbud her.