R
Rakel Heggløv Perfekt, gleder meg til å få det opp på veggen!
Har du en konto? Logg inn for å betale raskere.
Godt å vite før du bestiller
Kartet måler 50x70 cm, altså en halv meter bredt og 70 cm høyt. Det er et godt stykke større enn et A2-ark (42x59,4 cm), men mindre enn A1 (59,4x84,1 cm). Vil du se det for deg hjemme, strekk ut et målebånd på veggen, eller marker de fire hjørnene med litt malertape.
Velger du «Med ramme», kommer kartet ferdig montert i en ramme av massiv eik med glass, med opphengsfeste på baksiden. Du kan henge det opp samme dag som pakken kommer. Uten ramme sendes kartet rullet i en forsendelsestube, og 50x70 cm passer i standardrammer.
Kartet trykkes i Oslo på 180 g ubestrøket papir. Vi valgte ubestrøket fordi overflaten er matt og uten gjenskinn, så kartet kan leses uten refleks fra vindu og lamper. Papiret er tykt nok til å tåle innramming og oppheng, men dette er et veggkart for innendørs bruk, det tåler ikke regn og fukt.
Uten ramme rulles kartet i et solidt papprør, så det kommer fram uten bretter. Velger du «Med ramme», kommer kartet ferdig montert i ramme, klart til å henges opp. Gratis henting på lageret vårt hos Colli XL i Smalvollveien 48 i Oslo ligger som eget fraktvalg i kassen. Fraktprisen ser du uansett i kassen før du betaler.
Verdens første skikart er selvfølgelig norsk og vi har gjennom høsten 2024 gjort en digital restaurering av kartet slik at det kan få et langt liv.
Vi har gjort følgende med kartet
Det finnes originaler av dette kartet som selges på auksjon til store summer og vi vil med denne restaurering og reproduksjonen gi kartet og historien et lengre liv.
Om kartografen:
Ernst Bjerknes (1865–1955) var reguleringssjef i Kristiania 1903–05. Det var som skipionér Bjerknes ble kjent, ikke fordi han var førstemann i isbjørnland, men fordi han utga det første skikartet, over Nordmarka i 1890. Typisk nok var han sønn av en akademiker, matematikkprofessor C.A. Bjerknes. Barna i hans sosiale krets hadde ofte skøyter og kjelker; ski var derimot uvanlig og måtte skaffes fra bekjente på landet. I 1880-årene oppdaget de sosiale innovatørene skiløpingens rekreasjonsverdi, og Nordmarka ble smått om senn skiløperland.
Dermed ble skikartet til:
«Det var aldri tale om å rydde eller merke op løiper dengang. Det hendte derfor ofte at mindre lokalkjente skiløpere tok feil og kom frem på ganske andre steder enn forutsatt. Dette satte mig på den tanke at det kunde være bruk for et skikart over Nordmarka. Jeg snakket med flere om det, og da alle fant idéen god, la jeg i vei med å tegne et skikart over den nærmeste del av Nordmarka, beregnet på almindelige søndagsturer.»
Vil du video om arbeidet vi har gjort? Se her
Vil se eller laste ned originalkartet? Se her
Vil du lese hans bok "Med ski, velosiped og skissebok"? Se her på Nasjonalbiblioteket
Les mer eller bidra til artikkelen på Wikipedia